Forfatterarkiv: iuaadmin

Øvelse på Esso Slagentangen

esso 01

I dag har IUA Vestfold, med mannskaper fra Larvik brannvesen, Sandefjord brannvesen og Vestfold Interkommunale Brannvesen øvd sammen med de ansatte på Esso Slagentangen.
Ved den simulerte hendelsen som innebar akuttforurensning samarbeidet Esso’s egne og IUA Vestfold mannskapene på tvers om strandrensing av to områder. En nyttig erfaring.

Som et ekstra stressmoment var også et vaktlag med brannmannskaper fra VIB involvert i en øvelse i øvelsen, et trafikkuhell med personskade inne på området. Her samarbeidet våre mannskaper med personell i saniteten ved raffineriet. I tillegg deltok , helikopter og fartøyer blant annet fra Kystverket i øvelsen.
Personell fra IUA Vestfold har deltatt i planleggingen av øvelsen og i dag i stabsarbeidet.

 

Beredskapsdagen 2016

beredskap 1

Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning(IUA) Vestfold var blant en rekke utstillere på Beredskapsdagen på Høgskolen i Sørøst-Norge campus Bakkenteigen. Det er Fylkesmannen i Vestfold, NHO Vestfold, Kystverket og høyskolen som sto for arrangementet 21/4.

En rekke interessante foredrag om samfunnssikkerhet og beredskap nasjonalt, internasjonalt og lokalt sto på programmet. En større bolk handlet om maritim beredskap. – Der IUA og kystkommunene er ryggraden, sa beredskapdirektør Johan Marius Ly i Kystverket i sitt foredrag.
Formålet med konferansen er å styrke samarbeidet mellom offentlig sektor, næringsliv, utdanning og forskning i regionen.
Under følger et resyme av foredragene skrevet av arrangørene.

Krevende år for DSB-direktør
Direktør i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB), Cecilie Daae, gir et godt perspektiv på hvordan konsekvenser av hendelser berører en kommune:
– Det skjer kanskje ikke i en kommune, men det rammer kommunene, sier Daae når hun peker på hvilke hendelser som har inntruffet etter hennes tiltreden som direktør for DSB etter 1. september 2015. Holdingen om at alt skjer i en kommune, må sees i et noe nyansert perspektiv for hendelser som for eksempel pandemi.
Dermed kommer hun inn på krevende situasjoner som har oppstått som følge av ekstremvær, ras og flyktningkrise.
– Vi hadde ingen formening om at flyktningkrisen skulle bli noe vi sto midt i. Det siste året har forsterket DSB og Sivilforsvarets rolle, sier Daae.
Med blikk på dokumentene ”Nasjonalt risikobilde” og ”Samfunnets kritiske funksjoner”, uthevet hun at vi kan bli bedre på systemer og rutiner for informasjonsdeling.
– Gjennom øvelser og hendelser har vi blant annet avdekket at vi må styrke kunnskapen om samarbeidsaktørenes planverk, sier Daae.

Eksplosiv cocktail
Dr. Tomas Ries kommer fra Forsvarshøskolan i Stockholm med sitt budskap «Sikkerhetspolitisk utvikling, globalt og regionalt». Han gir et godt bilde av kompleksiteten og de ulike faktorene som påvirker vår hverdag, evne til å reagere, omstille oss og få god grunnberedskap. Dersom du var skremt over verdensbildet før Beredskapsdagen 2016, advarte han om at det kunne bli verre etter hans kunnskapsdeling.
– Det er flere tegn på at utviklingen internasjonalt peker i helt feil retning, sier han før han kommer inn på Europas situasjon, som han ser er preget av strukturelle økonomiske problemer.
– Europa henger ikke med i den nye globale økonomien. Med nedgang økonomisk, en delvis, med trykk på delvis, mislykket innvandring og revolusjonære bevegelser får du en eksplosiv cocktail, sier Ries. For å planlegge for det ukjente må nasjoner og organisasjoner har evne til hurtig endring og tilpasning, en betydelig vilje til å redusere etablerte standarder og ikke minst fortsette å styrke grunnberedskapen. Effektivisering er beredskapens verste fiende, avslutter han.

Samvirke framfor samrøre
Samvirke ved kriser – det svakeste leddet? Spørsmålet stilles av professor Eric Carlstrøm ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN). Felles målbilde og samvirke mener Carlstrøm er sentralt, og forteller hvordan fagspråk i organisasjoner kan bli til hinder for samarbeid.
– Det ligger en risiko i begrepsulikheter, sier han.
Han ser at Norge har kommet lenger enn vårt naboland Sverige ved håndtering av hendelser.
– Norge har blitt bedre enn Sverige etter 2011, og legger til at vi er mer hierarkiske og mindre demokratiske i oppbygningen av kriseberedskapen vår.
– Grunnprinsippet for krisearbeid er samvirke. Vi må bli flinkere til å snakke sammen i offentlig forvaltning. Vi må ha et bevisst forhold til samvirke, sier professoren – slik at det ikke blir til samrøre.

Mindre til stede lokalt – men for folk flest
Visepolitimester Rita Kilvær pekte på at alle har et ansvar for å få det beste ut av synergiene rundt den nye politireformen, med nye distrikter. Brann og redning har mye større tilstedeværelse i et lokalsamfunn enn hva politiet noen gang vil få.
– Det er viktig at å vite om vår mulighet til tilgjengelighet sammenliknet med andre beredskapsaktører. Vi blir mer spesialisert, mer for folk flest. Her har vi også prioritert vold mot barn, framfor vinningskriminalitet, sier Kilvær – men legger til hvordan det nå jobbes nytt og teknologisk slik at også sistnevnte kategori kriminalitet blir ivaretatt.
Ønsker samarbeid, innsyn, åpenhet – og konkurranse
Administrerende direktør Trygve Egenes i H.Henriksen AS fortalte friskt om utfordringene næringslivet møter med det offentlige som krevende kunder.
Han gir eksempler på god utvikling og innovasjonsprosesser med både forsvaret og Kystverket som referanser og eksempler.
– Det offentlige er en kraftfull og sterk aktør, når det vil. Vi opplever en frykt for samarbeid, samtidig som at kvaliteten øker når vi jobber godt sammen. Jeg mener det styrker og sikrer god konkurranse. For vi ønsker både samarbeid, innsyn, åpenhet og konkurranse, sier Egenes.

Privat sikkerhetsbransje er også en beredskapsaktør
Administrerende direktør i Securitas, Martin Holmen, understreket i et innlegg hvilken betydning privat sikkerhetsbransje har i den norske beredskapen.
– Mitt motiv for å delta på Beredskapsdagen her er å få frem fakta om privat sikkerhetsbransje, og vise vår rolle i samfunnets beredskap og beredskapsplanverk, sier Holmen.
Morgan Sæbø, som er avdelingsleder for Nokas i Vestfold og Telemark, sier at det er viktig å knytte kontakter før en krise oppstår. Han har også vært i programkomiteen for dagen.
– For oss er det viktig å være her også for å få en bedre forståelse av hvordan det offentlige tenker, sier Sæbø.
Fylkesmann Erling Lae kommenterer også sikkerhetsbransjen som en del av sin oppsummering av dagen:
– Jeg merket meg spesielt innlegget fra direktøren i Securitas. Vaktselskapene representerer en av de større beredskapsressursene vi har i samfunnet. Da må de også tas med i beredskapsplanleggingen. De er der i dag og de er der når det skjer. Beredskap handler også om å utnytte samfunnets samlede ressurser på en god måte. Vi må ta med sikkerhetsbransjen når vi lager beredskapsplaner og når vi øver.
Lae tilføyde:
– Dette er andre året vi arrangerende Beredskapsdagen. Da er det en tendens. Tre ganger er en tradisjon så vi kommer tilbake også neste år!

Oljestemning:
Klondike i nord – vil «stå han av» i vest
Viktigheten av kontinuerlig arbeid med oljevernberedskap ble tydeliggjort av Kystverkets Beredskapsdirektør Johan Marius Ly og administrerende direktør Leif Kvamme i Nofo (Norsk oljevernforening for operatørselskap) i deres innlegg på Beredskapsdagen 2016.
Ly viste hvordan Kystverket er en pådriver og en kompetansevirksomhet hva angår utvikling innenfor sitt område, slik at deltakerne kunne se overføringsverdien til annen type beredskap.
Beredskapsdirektøren ga et klart trafikkbilde for Oslofjorden, der fergetrafikk, cruise- og lasteskip bruker farleden i skjønn forening med fritidsbåtene. Det gir utfordringer med verneområder og sårbart miljø. Videre fikk begge gitt eksempler på hvordan det offentlige, akademia og det private næringslivet sammen kan utvikle den beste oljevernberedskapen.
Samspillet mellom offentlige og private beredskapsressurser, overvåking og kontinuerlige utvikling og forbedring av utstyr, er avgjørende for god beredskap mot akutt forurensning.
Gjennom det felles prosjektet Oljevern 2015, pågår det nå teknologiutvikling og innovasjon i 19 ulike prosjekter. (les om dem i linkene her)
NOFO-direktøren kunne gi en fersk stemningsrapport fra oljeområdene i landet:
– På sørvest-landet snakkes det om vi skal «stå han av», mens i Barents-regionen, der jeg var i går, er det Klondike-stemning, sier Kvamme.
Han fortalte også at Norge er det eneste landet som årlig får testet nytt utstyr gjennom ekte oljeutslipp. Det skjer etter tillatelse fra Miljødirekoratet, og er en verdifull test av beredskapsmateriellet til den dagen en reell utslilppshendelse oppstår. Verifikasjonstesten, eller øvelsen «Olje på vann», gjennomføres av Kystverket og Nofo i samarbeid. Dersom det gis tillatelse, vil denne øvelsen bli gjennomført i juni.

Hva driver en terrorist?
Førsteamanuensis Stig Jarle Hansen fra Universitetet for miljø og biovitenskap ga en tankevekkende innføring i driverne bak piratvirksomhet, kontra hva terrorisme kjennetegnes av. Han forteller om hvilken betydning den kommersielle drivkraften har der det drives piratvirksomhet, og medieoppmerksomhetens ønskede effekt for terrorister.
– Det ligger ulik rasjonale bak pirater og terrorister, som sjelden overlappes. Vi ser det skjer unntaksvis, som på Sri Lanka og Filipinene. Pirater ønsker gjerne ikke oppmerksomhet, de drives av det kommersielle, mens terrorister vil ha oppmerksomhet. Terrorens vesen er liten handling som fører til andre handlinger, sier Hansen.
Og selv om han nevner fanatisme og galskap bak terror må vi ikke undervurdere de rasjonelle tankene som ligger til grunn.
– Det ligger alltid en rasjonell tankegang bak. Det krever rasjonale når det kommer til planlegging, tid, oppmerksomhet også bak selvmordsangrep, sier Hansen.
Han viser at det som skjer i andre land angår oss, vi må ha kunnskap, det kan påvirke vår hverdag.
Hansen sier tiltak på skip har vel så stor betydning for nedgang av piratvirksomhet, kontra det vi har sett om patruljerende marinefartøyer.

Flere bilder fra dagen finner du: her:https://www.flickr.com/photos/kystverket/albums/72157665112752993/with/26560516595/

Årsmøte i IUA Vestfold

iua 1Alle de ti deltagende kommuner i Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing(IUA) i Vestfold var representert under årsmøte på Tønsberg brannstasjon 12/5. I tillegg var politiet, fylkesmannen, havnevesen, brannvesen og Sivilforsvaret representert.
Alle årsmøtesakene ble enstemmig vedtatt. Innkalling, årsregnskap, protokoll og revisorberetning finnes her: https://iuavestfold.no/arsmote-2015/

IUA Vestfold var ikke mobilisert i løpet av 2014.

IUA Vestfold har de siste årene bygd opp en kompetent organisasjon. Det er kjøpt inn oljevernutstyr og IUA har også fått utstyr bekostet av Kystverket. Dette har komplementert lageret IUA-Vestfold har på Kopstad brannstasjon.

De to siste årene har det vært brukt betydelige ressurser på aksjonslederkurs, skadestedslederkurs, strandsaneringskurs, teiglederkurs og båtførerkurs.Til høsten er det en målsetning at alle kasernerte brannmannskaper skal være kurset og innfri Sjøfartsdirektoratets krav til å gå i båt under oljevernaksjoner.

Videre pågår arbeidet med å lage tiltakskort for oljeverninnsats i nasjonalparkene på begge sider av Oslofjorden. Enkelt forklart er det oppskrifter på hvordan det skal konkret aksjoneres på bestemte steder i miljøsårbare områder. Dette arbeidet ledes av Kystverket.

Det planlegges også vedlikeholdsøvelse/utstyrsgjennomgang høsten 2015, og en større øvelse våren 2016 i regi av IUA Vestfold.

For å være bedre rustet ved akutt forurensing på land, vil utstyr kompletteres. Blant annet skiftes et saneringstelt ut i disse dager. Og det etableres et nytt saneringssystem, som benyttes når personer er eksponert for kjemikalier. Flere på årsmøte talte varmt for økt fokus på beredskapen ved uønskede forurensningshendelser på land.

I IUA-Vestfold deltar Larvik, Sandefjord, Stokke, Andebu, Re, Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg, Horten og Holmestrand. IUA Vestfold finansieres av deltagende kommuner med kr.6,- pr innbygger.

iua 2

 

Besøk fra Tanzania

tanz 2Mandag 4.mai hadde Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning Vestfold besøk av endelegasjon fra Tanzanias National Maritime Oil Spill Coordinating Commitee (NMOSCC) på IUA-lageret ved Kopstad brannstasjon. De ble også orientert om vår oljevernberedskap. Senere i uken skal de observere øvelse Helgelandskysten.
Delegasjonen gjester Kystverket, som i 2015 gjennomfører flere aktiviteter i Tanzania som en del av Norads program Olje for Utvikling.

Les mer om hvordan Kystverket eksporterer oljevernberedskap til land utvikling: http://www.kystverket.no/Nyheter/2015/Februar/Eksporterer-oljevernberedskap/

 

 

 

16 tiltak for bedre beredskap

olje

Samferdselsminister Kjetil Solvik-Olsen fikk i dag overlevert 16 anbefalinger som vil styrke teknologi, produktutvikling, industribygging og kompetanse innen norsk oljevernberedskap, fra et regjeringsoppnevnt utvalg hvor nestleder i IUA Vestfold Einar Flogeland har vært medlem.

– Jeg vil spesielt trekke frem anbefalingen om et helhetlig forskningsprogram for å styrke alle deler av oljevernberedskapen for å stå bedre rustet for fremtidens utfordringer, sier utvalgsleder, beredskapsdirektør i Kystverket, Johan Marius Lysom ledet utvalget i en pressemelding.

Først i listen over anbefalinger finner vi forslaget om å etablere et nytt 5-årig forsknings- og utviklingsprogram med en årlig ramme på minimum 40 millioner kroner. Videre handler flere av anbefalingene om styrket kompetanse på alle utdannelsesnivåer.

– Oljevernberedskap må inn i grunnutdanningen for brannmannskapene, det er de som gir den første responsen når vi rammes av akutt forurensning, understreker Ly.

Hele rapporten finner du her: http://www.kystverket.no/Nyheter/2015/Februar/Anbefaler-16-tiltak-for-bedre-beredskap/

Økt kunnskap og mer utstyr mot oljeforurensning

oljeforurensning

For å styrke håndteringsevnen har Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing (IUA) Vestfold satset på kursing, for å øke kompetansen til mannskapene ved en påkrevd aksjon.

– Jeg er svært godt fornøyd med det løftet IUA Vestfold har fått de siste årene. Forlisene til Full City og Godafoss, som medførte akutt oljeforurensning i Vestfold, ga oss utfordringer som vi da løste. Erfaringene gjorde at vi innså behovet for øket kompetanse og kapasitet i IUA Vestfold, sier nestleder Einar Flogeland.

Samtidig har Kystverket og IUA anskaffet mer og bedre utstyr som øker kapasiteten. Målet er raskt å kunne redusere skadene ved en uønsket hendelse. IUA Vestfold finansieres av ti kommuner, Larvik, Sandefjord, Stokke, Andebu, Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg, Horten, Re og Holmestrand, som bidro med 6,- kroner pr. innbygger i 2014. Beløpet fastsettes av årsmøtet i IUA-Vestfold.

174 kurs er gjennomført, noe personell har gjennomført flere av kursene, alt etter hvilken lederfunksjon de vil ha ved en aksjon. Som fra å kunne lede en håndfull mannskaper i en teig i fjæra, eller å ha skadestedsledelsen i et større geografisk område, til å ha nok kunnskap til å kunne lede en stor aksjon i hele Vestfold. Kursene har hatt deltagere fra kommunene, havnevesen, skjærgårdstjenestene og fylkets brannvesen. Les videre

Godt rustet ved oljeutslipp

Boombag

En av fjordens største ”flytemadrasser”, en Boombag, som på kort tid blir en 150 meter lang lense for å ringe inn oljesøl, er nå på plass i beredskapsdepotet på Kopstad brannstasjon, på Nykirke.

Boombagen er blant det utstyret som det Interkommunale Utvalget mot Akutt forurensing(IUA) i Vestfold har blitt styrket med av Kystverket. Etter en beredskapsanalyse i 2011, knyttet til forurensing fra skipstrafikken, har Kystverket anskaffet nytt utstyr til alle de 29 depotene langs kysten.

Utstyret gjør oss bedre rustet til å avgrense og ta opp utslipp, men et større oljeutslipp vil fortsatt være utfordrende å bekjempe, sier Einar Flogeland nestleder i IUA Vestfold.

Utover lensene i ”flytemadrassen”, er Foxtail oljeopptakere på plass. Oljen suges opp i vannet av ”revehaler”, så presses oljen ut av halene og samles opp. Videre er det strandrensingsutstyr til å suge opp olje, pumper og barkblåsere for å spre det absorberende naturproduktet over større områder. Les videre

IUA-Vestfold skal håndtere:

Akutt forurensning der hendelsen er for stor for forurenser, og/eller for omfattende for en kommune alene. Kystverket har beredskaps- og aksjonsplikt overfor større tilfeller av akutt forurensning som ikke er dekket av privat eller kommunal beredskap, som oljeutslipp fra skip og skipsvrak, eller ukjente kilder. Dersom ansvarlig forurenser ikke selv er i stand til å aksjonere, kan Kystverket om nødvendig overta aksjonsansvaret, og eventuelt mobilisere Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning(IUA) Vestfold.
Kommunene Færder, Holmestrand, Horten, Larvik, Sandefjord og Tønsberg deltar i IUA-Vestfold. Areal 2225km2, 980 km. kystlinje og 1407 øyer.