Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning(IUA) Vestfold var blant en rekke utstillere på Beredskapsdagen på Høgskolen i Sørøst-Norge campus Bakkenteigen. Det er Fylkesmannen i Vestfold, NHO Vestfold, Kystverket og høyskolen som sto for arrangementet 21/4.
En rekke interessante foredrag om samfunnssikkerhet og beredskap nasjonalt, internasjonalt og lokalt sto på programmet. En større bolk handlet om maritim beredskap. – Der IUA og kystkommunene er ryggraden, sa beredskapdirektør Johan Marius Ly i Kystverket i sitt foredrag.
Formålet med konferansen er å styrke samarbeidet mellom offentlig sektor, næringsliv, utdanning og forskning i regionen.
Under følger et resyme av foredragene skrevet av arrangørene.
Krevende år for DSB-direktør
Direktør i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB), Cecilie Daae, gir et godt perspektiv på hvordan konsekvenser av hendelser berører en kommune:
– Det skjer kanskje ikke i en kommune, men det rammer kommunene, sier Daae når hun peker på hvilke hendelser som har inntruffet etter hennes tiltreden som direktør for DSB etter 1. september 2015. Holdingen om at alt skjer i en kommune, må sees i et noe nyansert perspektiv for hendelser som for eksempel pandemi.
Dermed kommer hun inn på krevende situasjoner som har oppstått som følge av ekstremvær, ras og flyktningkrise.
– Vi hadde ingen formening om at flyktningkrisen skulle bli noe vi sto midt i. Det siste året har forsterket DSB og Sivilforsvarets rolle, sier Daae.
Med blikk på dokumentene ”Nasjonalt risikobilde” og ”Samfunnets kritiske funksjoner”, uthevet hun at vi kan bli bedre på systemer og rutiner for informasjonsdeling.
– Gjennom øvelser og hendelser har vi blant annet avdekket at vi må styrke kunnskapen om samarbeidsaktørenes planverk, sier Daae.
Eksplosiv cocktail
Dr. Tomas Ries kommer fra Forsvarshøskolan i Stockholm med sitt budskap «Sikkerhetspolitisk utvikling, globalt og regionalt». Han gir et godt bilde av kompleksiteten og de ulike faktorene som påvirker vår hverdag, evne til å reagere, omstille oss og få god grunnberedskap. Dersom du var skremt over verdensbildet før Beredskapsdagen 2016, advarte han om at det kunne bli verre etter hans kunnskapsdeling.
– Det er flere tegn på at utviklingen internasjonalt peker i helt feil retning, sier han før han kommer inn på Europas situasjon, som han ser er preget av strukturelle økonomiske problemer.
– Europa henger ikke med i den nye globale økonomien. Med nedgang økonomisk, en delvis, med trykk på delvis, mislykket innvandring og revolusjonære bevegelser får du en eksplosiv cocktail, sier Ries. For å planlegge for det ukjente må nasjoner og organisasjoner har evne til hurtig endring og tilpasning, en betydelig vilje til å redusere etablerte standarder og ikke minst fortsette å styrke grunnberedskapen. Effektivisering er beredskapens verste fiende, avslutter han.
Samvirke framfor samrøre
Samvirke ved kriser – det svakeste leddet? Spørsmålet stilles av professor Eric Carlstrøm ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN). Felles målbilde og samvirke mener Carlstrøm er sentralt, og forteller hvordan fagspråk i organisasjoner kan bli til hinder for samarbeid.
– Det ligger en risiko i begrepsulikheter, sier han.
Han ser at Norge har kommet lenger enn vårt naboland Sverige ved håndtering av hendelser.
– Norge har blitt bedre enn Sverige etter 2011, og legger til at vi er mer hierarkiske og mindre demokratiske i oppbygningen av kriseberedskapen vår.
– Grunnprinsippet for krisearbeid er samvirke. Vi må bli flinkere til å snakke sammen i offentlig forvaltning. Vi må ha et bevisst forhold til samvirke, sier professoren – slik at det ikke blir til samrøre.
Mindre til stede lokalt – men for folk flest
Visepolitimester Rita Kilvær pekte på at alle har et ansvar for å få det beste ut av synergiene rundt den nye politireformen, med nye distrikter. Brann og redning har mye større tilstedeværelse i et lokalsamfunn enn hva politiet noen gang vil få.
– Det er viktig at å vite om vår mulighet til tilgjengelighet sammenliknet med andre beredskapsaktører. Vi blir mer spesialisert, mer for folk flest. Her har vi også prioritert vold mot barn, framfor vinningskriminalitet, sier Kilvær – men legger til hvordan det nå jobbes nytt og teknologisk slik at også sistnevnte kategori kriminalitet blir ivaretatt.
Ønsker samarbeid, innsyn, åpenhet – og konkurranse
Administrerende direktør Trygve Egenes i H.Henriksen AS fortalte friskt om utfordringene næringslivet møter med det offentlige som krevende kunder.
Han gir eksempler på god utvikling og innovasjonsprosesser med både forsvaret og Kystverket som referanser og eksempler.
– Det offentlige er en kraftfull og sterk aktør, når det vil. Vi opplever en frykt for samarbeid, samtidig som at kvaliteten øker når vi jobber godt sammen. Jeg mener det styrker og sikrer god konkurranse. For vi ønsker både samarbeid, innsyn, åpenhet og konkurranse, sier Egenes.
Privat sikkerhetsbransje er også en beredskapsaktør
Administrerende direktør i Securitas, Martin Holmen, understreket i et innlegg hvilken betydning privat sikkerhetsbransje har i den norske beredskapen.
– Mitt motiv for å delta på Beredskapsdagen her er å få frem fakta om privat sikkerhetsbransje, og vise vår rolle i samfunnets beredskap og beredskapsplanverk, sier Holmen.
Morgan Sæbø, som er avdelingsleder for Nokas i Vestfold og Telemark, sier at det er viktig å knytte kontakter før en krise oppstår. Han har også vært i programkomiteen for dagen.
– For oss er det viktig å være her også for å få en bedre forståelse av hvordan det offentlige tenker, sier Sæbø.
Fylkesmann Erling Lae kommenterer også sikkerhetsbransjen som en del av sin oppsummering av dagen:
– Jeg merket meg spesielt innlegget fra direktøren i Securitas. Vaktselskapene representerer en av de større beredskapsressursene vi har i samfunnet. Da må de også tas med i beredskapsplanleggingen. De er der i dag og de er der når det skjer. Beredskap handler også om å utnytte samfunnets samlede ressurser på en god måte. Vi må ta med sikkerhetsbransjen når vi lager beredskapsplaner og når vi øver.
Lae tilføyde:
– Dette er andre året vi arrangerende Beredskapsdagen. Da er det en tendens. Tre ganger er en tradisjon så vi kommer tilbake også neste år!
Oljestemning:
Klondike i nord – vil «stå han av» i vest
Viktigheten av kontinuerlig arbeid med oljevernberedskap ble tydeliggjort av Kystverkets Beredskapsdirektør Johan Marius Ly og administrerende direktør Leif Kvamme i Nofo (Norsk oljevernforening for operatørselskap) i deres innlegg på Beredskapsdagen 2016.
Ly viste hvordan Kystverket er en pådriver og en kompetansevirksomhet hva angår utvikling innenfor sitt område, slik at deltakerne kunne se overføringsverdien til annen type beredskap.
Beredskapsdirektøren ga et klart trafikkbilde for Oslofjorden, der fergetrafikk, cruise- og lasteskip bruker farleden i skjønn forening med fritidsbåtene. Det gir utfordringer med verneområder og sårbart miljø. Videre fikk begge gitt eksempler på hvordan det offentlige, akademia og det private næringslivet sammen kan utvikle den beste oljevernberedskapen.
Samspillet mellom offentlige og private beredskapsressurser, overvåking og kontinuerlige utvikling og forbedring av utstyr, er avgjørende for god beredskap mot akutt forurensning.
Gjennom det felles prosjektet Oljevern 2015, pågår det nå teknologiutvikling og innovasjon i 19 ulike prosjekter. (les om dem i linkene her)
NOFO-direktøren kunne gi en fersk stemningsrapport fra oljeområdene i landet:
– På sørvest-landet snakkes det om vi skal «stå han av», mens i Barents-regionen, der jeg var i går, er det Klondike-stemning, sier Kvamme.
Han fortalte også at Norge er det eneste landet som årlig får testet nytt utstyr gjennom ekte oljeutslipp. Det skjer etter tillatelse fra Miljødirekoratet, og er en verdifull test av beredskapsmateriellet til den dagen en reell utslilppshendelse oppstår. Verifikasjonstesten, eller øvelsen «Olje på vann», gjennomføres av Kystverket og Nofo i samarbeid. Dersom det gis tillatelse, vil denne øvelsen bli gjennomført i juni.
Hva driver en terrorist?
Førsteamanuensis Stig Jarle Hansen fra Universitetet for miljø og biovitenskap ga en tankevekkende innføring i driverne bak piratvirksomhet, kontra hva terrorisme kjennetegnes av. Han forteller om hvilken betydning den kommersielle drivkraften har der det drives piratvirksomhet, og medieoppmerksomhetens ønskede effekt for terrorister.
– Det ligger ulik rasjonale bak pirater og terrorister, som sjelden overlappes. Vi ser det skjer unntaksvis, som på Sri Lanka og Filipinene. Pirater ønsker gjerne ikke oppmerksomhet, de drives av det kommersielle, mens terrorister vil ha oppmerksomhet. Terrorens vesen er liten handling som fører til andre handlinger, sier Hansen.
Og selv om han nevner fanatisme og galskap bak terror må vi ikke undervurdere de rasjonelle tankene som ligger til grunn.
– Det ligger alltid en rasjonell tankegang bak. Det krever rasjonale når det kommer til planlegging, tid, oppmerksomhet også bak selvmordsangrep, sier Hansen.
Han viser at det som skjer i andre land angår oss, vi må ha kunnskap, det kan påvirke vår hverdag.
Hansen sier tiltak på skip har vel så stor betydning for nedgang av piratvirksomhet, kontra det vi har sett om patruljerende marinefartøyer.
Flere bilder fra dagen finner du: her:https://www.flickr.com/photos/kystverket/albums/72157665112752993/with/26560516595/
